Med 2098 behandlede saker utgjorde familieinnvandringssaker over halvparten av alle oppholdssakene. De største nasjonalitetsgruppene var fra Pakistan, Somalia, Irak, Afghanistan, Vietnam, Serbia og Montenegro.

Ektefeller

Nesten halvparten av familieinnvandringssakene gjaldt personer som ønsket tillatelse til familieinnvandring gjennom ekteskap med en person bosatt i Norge. For at en person skal kunne innvilges arbeidstillatelse på dette grunnlag må følgende tre vilkår være oppfylt: Ekteskapet må være gyldig inngått, partene må skulle bo sammen, og ekteskapet må være reelt.

Ekteskapet må være gyldig inngått: I mange av sakene er spørsmålet hvorvidt det er tilstrekkelig dokumentert eller sannsynliggjort at det foreligger et gyldig inngått ekteskap. For søkere fra en del land, for eksempel Somalia, hvor det ikke er mulig å framskaffe dokumenter som gir tilstrekkelig notoritet, er det et stort praktisk problem at partene mangler dokumentasjon på at de er ektefeller. I disse sakene må UNE se hen til sakens øvrige opplysninger, herunder partenes forklaringer, for å kunne fastslå om vilkårene for tillatelse er sannsynliggjort. Har partene felles barn som er omfattet av søknaden, vil klagerne eventuelt kunne tilbys DNA-test for å få bekreftet slektskapet mellom barn og foreldre, dersom testing ikke allerede er gjennomført i forbindelse med UDIs behandling. Telefonekteskap anerkjennes ikke som gyldige ekteskap, og UNE har i sin praksis kun anerkjent stedfortrederekteskap hvor det foreligger en gyldig skriftlig fullmakt utstedt forut for selve vielsen. Sakene ble enten avgjort av sekretariatet eller av nemndleder etter forberedelse i sekretariatet.

Partene må bo sammen: Foruten vilkåret om at ekteskapet må være gyldig inngått, er det et vilkår for tillatelse at ektefellene skal bo sammen. Mange av klagene ble ikke tatt til følge fordi klageren og herboende referanse hadde flyttet fra hverandre, hadde tatt ut formell separasjon eller var skilt. Sakene ble stort sett avgjort av sekretariatet i tilfeller hvor partene var separert eller skilt. Hvor det er tvil om partene faktisk bor sammen, kan det også bli et spørsmål om ekteskapet er reelt, og sakene ble da avgjort av nemndleder etter forberedelse i sekretariatet. Noen saker ble også avgjort i nemndmøte hvor det var tvil om partene bor fast sammen, eller kun bor sammen noen dager i uken grunnet eksempelvis pendling.

Ekteskapet må være reelt: UNE behandlet flere saker hvor spørsmålet var om det foreliggende ekteskapet var inngått pro forma, det vil si inngått kun i den hensikt å skaffe den ene parten tillatelse til opphold i Norge. Det sentrale spørsmålet i disse sakene er om det er sannsynlighetsovervekt for at ekteskapet er reelt i den forstand at det ble inngått med formål å fremme partenes familieliv, eller om formålet i all hovedsak var og er å oppnå oppholdstillatelse. I praksis må det foretas en konkret skjønnsmessig vurdering av om partene faktisk bor sammen og om samlivet er reelt. Hva som er mest sannsynlig, må vurderes helhetlig på grunnlag av alle opplysningene i saken. Ca 1/3 av sakene hvor det var spørsmål om ekteskapet var inngått proforma ble avgjort i nemndmøte. I flere av sakene hvor UNE la til grunn at ekteskapet var inngått proforma og derfor opprettholdt UDIs vedtak, er avgjørelsen senere blitt brakt inn for retten. En prinsipielt viktig avgjørelse for UNE var Høyesteretts dom av 15.12.2006. Staten tapte selve saken (dissens 3-2), men det sentrale og viktige for UNE var at Høyesterett fastslo at beviskravet i denne type saker er alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Spørsmål om tvangsekteskap: UNE behandlet et par saker hvor det var spørsmål om kvinnen hadde vært utsatt for tvangsekteskap. Avgjørelse i sakene ble tatt av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet.

Tvil om klagerens identitet: UNE har behandlet flere saker hvor hovedspørsmålet har vært om klageren har dokumentert sin identitet i tilstrekkelig grad. Sakene er i utgangspunktet blitt avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. Det sentrale er at søkerne plikter å dokumentere eller sannsynliggjøre sin identitet. Tvil om identitet forekommer oftest i saker der søker er tidligere asylsøker, har kommet til Norge uten identifikasjonspapirer, og under oppholdet i Norge har giftet seg og deretter fremmet søknad om familieinnvandring med ektefelle. UNE har i likhet med UDI krevd at klageren har fremlagt pass som dokumentasjon på identitet, idet andre identitetsdokumenter ofte har svak notoritet. I de sakene hvor klageren har fremlagt pass og UDI ikke har vurdert om de øvrige vilkårene for tillatelse er tilstede, har UNE primært sendt sakene tilbake til UDI for ny behandling i første instans.

Oppholdstillatelse på nytt grunnlag på bakgrunn av samlivsbrudd

Utlendingsloven gir hjemmel for å gi kvinner en ny tillatelse etter samlivsbrudd, dersom kvinnen selv eller hennes særkullsbarn er blitt mishandlet i samlivet. En kvinne kan også gis tillatelse dersom hun på grunn av samlivsbruddet vil få urimelige vanskeligheter i hjemlandet grunnet sosiale og kulturelle forhold.

UNE behandlet ca 30 slike saker, og hovedtyngden av disse ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet. Sakene representerer klagere fra alle verdensdeler. Oftest gjelder de sentrale anførslene mishandling, unntaksvis sosiokulturelle forhold. Ofte blir begge spørsmålene behandlet i samme sak, men sosiokulturelle forhold begrenser seg til enkelte land i Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika.

I mishandlingssaker står man overfor to problemstillinger; troverdighet og om det klageren har vært utsatt for anses for å være mishandling i forskriftens forstand. I de fleste saker har UNE lagt klagerens forklaring til grunn når det gjelder de opplevelser vedkommende har hatt under samlivet. UNE har opprettholdt de fleste av UDIs vedtak med den begrunnelse at de forhold som klageren skal ha blitt utsatt for, ikke anses for å være mishandling i forskriftens forstand, sett hen til forholdets art og omfang. I enkelte saker har man videre sett at kvinnen ikke har fått redusert sin livskvalitet – et vilkår som også må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis etter denne bestemmelsen. I en sak hvor tidligere vedtak ble omgjort i nemndmøte, ble det særlig vist til de forhold et særkullsbarn hadde blitt utsatt for.
For enkelte landområder i Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika (primært muslimske land) er det i tillegg blitt anført at samlivsbruddet vil kunne gjøre det vanskelig for klageren å returnere til hjemlandet. UNE har i forbindelse med mishandlingssaker også vurdert denne problemstillingen. Unntaksvis er det kun påberopt at man vil få problemer ved retur på grunn av samlivsbrudd.

De fleste sakene ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, og UDIs vedtak ble opprettholdt. UNE har foretatt en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle og sett hen til både subjektive og objektive forhold. At det på generelt grunnlag kan være vanskelig for en skilt kvinne å returnere til hjemlandet har ikke vært ansett tilstrekkelig til opphold.

Barn med foreldre i Norge

En del saker dreide seg om barn som ønsket familieinnvandring med en eller begge foreldrene i Norge.

Det er først og fremst mindreårige barn som har krav på familieinnvandring, så fremt de øvrige vilkårene for tillatelse er oppfylt. Barn mellom 18 og 22 år kan på særskilte vilkår også bli innvilget familieinnvandring. Barnets beste må for øvrig ikke tale mot at det får opphold i Norge.

Vurderingstemaet i disse sakene har i all hovedsak vært knyttet til barnets alder, hvem som har foreldreansvaret og om samtykke har vært gitt av den andre forelderen. For barn over 18 år har problemstillingen oftest vært knyttet til spørsmålet om barnet kan anses å være forsørget, om barnet vil bli igjen alene uten foreldre eller søsken, eller om barnet av medisinske grunner er helt avhengig av personlig omsorg fra herboende forelder.

Foreldre

Foreldre som har søkt om familieinnvandring med sine voksne barn i Norge utgjorde en relativt stor andel av sakene.

De grunnleggende vilkårene for å kunne bli innvilget familieinnvandring på dette grunnlaget er at søkeren er enslig og over 60 år. Foreldrepar kan kun gis tillatelse i særlige tilfeller. Vurderingstemaene i disse sakene har særskilt vært knyttet til spørsmålet om klagerens alder og om klageren har ektefelle, eller slektninger i opp- eller nedstigende linje (foreldre, barn eller barnebarn) i hjemlandet.

I tillegg har UNE behandlet klager fra foreldre som ønsker tillatelse i Norge for å utøve samvær med mindreårige barn. Vurderingstemaet i disse sakene har særskilt vært knyttet til vilkåret om dokumentert samværsrett av tilstrekkelig omfang og om klageren har hatt en tillatelse i Norge det siste året.

Underholdskravet

I mange av familieinnvandringssakene var nettopp spørsmålet om tilstrekkelig sikret underhold det avgjørende vurderingstemaet.

Et grunnleggende vilkår for familieinnvandring er at søkeren må ha tilstrekkelige midler til å leve for under oppholdet i Norge. For noen særskilte grupper stilles det likevel ikke krav om sikret underhold. Det kan også gjøres unntak, når det foreligger «særlig sterke menneskelige hensyn».

UNE omgjorde UDIs vedtak i flere av disse sakene, etter at det kom inn ny dokumentasjon på underholdsevnen i forbindelse med klagebehandlingen.

Sterke menneskelige hensyn

Arbeids- og oppholdstillatelse kan også gis til familie og liknende som ikke omfattes av en av de nærmere angitte persongruppene som etter utlendingsforskriften henholdsvis har rett til, eller kan gis, tillatelse til familieinnvandring, når sterke menneskelige hensyn taler for det. Hvorvidt det foreligger sterke menneskelige hensyn er et skjønnspørsmål, som må vurderes helt konkret.

UNE vurderer alltid særskilt om det foreligger sterke menneskelige hensyn i familieinnvandringssaker. Det har kun unntaksvis blitt gitt tillatelse på dette grunnlaget.