Den 09.07.2004 ga Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) en midlertidig forskrift i medhold av utlendingslovens §§ 8 annet ledd og 38b om «lengeværende barn». Forskriften, som trådte i kraft 15.07.2004, åpnet for å gi oppholdstillatelse til barn som er under 18 år, og foreldre med daglig omsorg for slikt barn, dersom de hadde oppholdt seg i Norge i totalt 3 år etter å ha søkt asyl.
Av de særskilte reglene fulgte blant annet at hensyn til barna skulle vektlegges uten å bli veid opp mot innvandringspolitiske hensyn. Som en følge av den midlertidige forskriften, nedsatte UNE en prosjektgruppe som gjennomgikk samtlige saker hvor den nye forskriften var påberopt og saker som ellers kunne være omfattet av forskriften.
UNE hadde ved utgangen av 2004 behandlet 104 familiesaker etter den midlertidige forskriften. Disse familiesakene omfatter 399 personer, hvorav 238 barn og 161 voksne, og i 102 av de 104 familiesakene ble hele familien innvilget opphold.
Totalt 99 av de 104 familiene fikk sine saker avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse, siden sakene ikke inneholdt vesentlige tvilsspørsmål. Av disse fikk 98 familier med 383 personer innvilget opphold, mens det i en av familiesakene ble gitt tillatelse til barna uten rett til familiegjenforening med foreldrene. Bakgrunnen for avgjørelsen om å avskjære rett til familiegjenforening i den ene saken, var at foreldrene, i strid med § 2 tredje ledd i midlertidig forskrift, frivillig hadde overlatt omsorgen for sine barn til andre i løpet av oppholdstiden i Norge. KRD har med denne delen av bestemmelsen ønsket å signalisere at å forlate sine barn under opphold i Norge, ikke skal belønnes.
De øvrige fem familiesakene som ble behandlet i 2004, ble avgjort i nemndmøte. Av disse fikk fire familier innvilget tillatelse, mens en av familiene ikke fikk tatt tilfølge sin klage fordi klagerne ikke møtte opp til nemndmøtet og det dessuten ikke ble ansett dokumentert at de oppholdt seg i Norge etter tidligere å ha forsvunnet fra mottak.
Om lag 134 familiesaker hvor forskriften var påberopt ble ikke ansett omfattet av den midlertidige forskriften. Disse familiene, som omfatter nær 450 personer, blir behandlet etter det ordinære regelverket. Skjønnsutøvelsen i disse sakene blir annerledes, siden UNE i saker som behandles etter det ordinære regelverget, er forpliktet til å ta innvandringspolitiske hensyn i behandlingen av de enkelte sakene.
PS: Etter årsskiftet, det vil si tidlig i 2005, er det behandlet ytterligere fire familiesaker, og med disse fullførte UNE behandlingen av saker etter den midlertidige forskriften. Av de fire siste familiesakene ble to behandlet i nemndmøte og to avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse. I de to siste sakene fikk alle familiemedlemmene innvilget tillatelse. I de to nemndmøtesakene ble det gitt tillatelse til barna, men ikke rett til familiegjenforening for alle foreldre. I den ene av disse sakene ble både mor og far avskåret fra familiegjenforening i Norge på grunn av frivillig omsorgsovertakelse i perioden, og i den andre ble far avskåret fra familiegjenforening på grunn av en fem års ubetinget dom for narkotikaforbrytelser.
Praksisrapporten er hentet fra UNEs årbok 2004, publisert 22.06.05