Algerie
UNE behandlet omlag 150 asylsaker fra Algerie. Hovedvekten av sakene ble avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse. Fire saker ble behandlet i nemndmøte. Ingen av klagene ble tatt til følge.
De fleste sakene dreide seg om unge enslige menn som anførte at de var truet av terroristgrupper i hjemlandet. Klagerne ble gjennomgående henvist til å ta opphold i de områdene av Algerie der det er rapportert om få eller ingen terroristangrep de siste årene.
I de sakene hvor klagerne anførte frykt for forfølgelse fra hjemlandets myndigheter, ble klagerne i hovedsak ikke gitt medhold fordi asylgrunnlaget ikke ble ansett som tilstrekkelig sannsynliggjort.
Eritrea
UNE behandlet omlag 30 asylsaker fra Eritrea. Alle, så nær som en, ble behandlet i nemndmøte. 24 av disse klagene ble tatt til følge. De fleste fikk opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn, mens tre fikk opphold av beskyttelsesgrunner, hvorav en fikk innvilget asyl.
I de fleste sakene har det vært anførsler knyttet til militærnekting/desertering og frykt for reaksjoner ved retur som følge av dette. Av vedtakene framgår det at det knytter seg stor usikkerhet til hva militærnektere og desertører risikerer ved en eventuell retur, og UNE har derfor, etter konkrete helhetsvurderinger, funnet grunn til å gi opphold på humanitært grunnlag. Vurderingene har blant annet vært gjort på bakgrunn av anbefalinger gitt av UNHCR i deres Position Paper om Eritrea fra januar 2004.
Etiopia
UNE behandlet omlag 360 saker fra Etiopia. I et stort antall saker ble det anført ulike typer av tilknytning til, og/eller aktivitet for, den ulovlige organisasjonen Oromo Liberation Front (OLF). Videre ble det i en del saker anført tilknytning til, og/eller aktivitet for, ulike lovlige opposisjonspartier. De fleste sakene ble avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse, mens ni saker ble behandlet i nemndmøte. Totalt ble seks klager tatt tilfølge.
I to av sakene hadde klagerne rett til vern mot utsendelse til hjemlandet. Den ene saken gjaldt en person som hadde eksponert seg i norske medier, blant annet som OLF-medlem og som kritisk til myndighetene i Etiopia. Dette, sammenholdt med vedkommendes anførsel om tilknytning til OLF og bakgrunn som en høyt profilert religiøs leder, ble ansett for å kunne medføre risiko for alvorlige reaksjoner ved retur. Den andre saken gjaldt en person som grunnet hendelser relatert til hans arbeid i det føderale politiet, kunne stå i nærliggende fare for å bli utsatt for umenneskelig behandling ved retur til Etiopia.
I fire saker ble det gitt opphold på humanitært grunnlag. Tre klager ble tatt tilfølge på grunn av forhold knyttet til helse, idet to klagere var HIV-positive og under behandling for dette, og en var alvorlig kreftsyk. Den fjerde saken gjaldt en person som var medlem av OLF og aktiv for organisasjonen både i hjemlandet og i Norge. UNE fant det utilrådelig å pålegge vedkommende å returnere til hjemlandet.
Kamerun
UNE behandlet omlag 70 saker fra Kamerun. To av sakene ble avgjort etter behandling i nemndmøte, resten av en nemndleder eller av sekretariatet. Kun en klage ble tatt tilfølge, bl.a. pga. alvorlig omsorgssvikt for medfølgende barn.
De vanligste anførslene har handlet om frykt for reaksjoner fra kamerunske myndigheter på grunn av aktivitet for opposisjonsgruppen Southern Cameroons National Council (SCNC) og/eller for opposisjonspartiet Social Democratic Front (SDF). De fleste asylsøkerne tilhører den anglofone delen av befolkningen i Kamerun. UNE fant det i disse sakene ikke tilstrekkelig sannsynliggjort at klagerne risikerte forfølgelse ved retur til hjemlandet.
I enkelte saker ble det også anført frykt for å bli utsatt for overgrep fra egen familie eller stamme på grunn av ulike private konflikter (vold i ekteskap, tvangsgifte, arvekonflikter). Det ble i slike saker i ofte vist til at det ville være mulig for klagerne å søke beskyttelse i en annen del av landet.
Libya
I løpet av året har UNE behandlet litt over 200 saker fra Libya. Hovedvekten av sakene ble avgjort av en nemndleder eller av sekretariatet. 14 saker ble behandlet i nemndmøte, og tre av disse klagene ble tatt tilfølge.
De fleste sakene dreide seg om relativt unge enslige menn, og de vanligste anførslene har vært knyttet til frykt for reaksjoner fra myndighetene som følge av fundamentalistisk islamsk aktivitet eller at myndighetene har hatt mistanke om dette. Det har også vært fremsatt anførsler knyttet til uvillighet til å utføre verneplikttjeneste og frykt for konsekvenser av ikke å etterkomme ordre under tjenesten. Videre har det vært anførsler om frykt for blodhevn og problemer knyttet til klantilhørighet og etnisk tilhørighet.
UNE har i de fleste sakene ikke funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at klagerne risikerer forfølgelse fra hjemlandets myndigheter, og klagernes generelle troverdighet er i en rekke saker blitt ansett svekket av forskjellige grunner.
Nigeria
UNE behandlet omlag 150 saker fra Nigeria. De aller fleste sakene ble avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse. En av sakene ble behandlet i nemndmøte.
Nesten alle klagerne var unge menn som kom fra den sørøstlige delen av Nigeria og opplyste å tilhøre folkegruppen igbo. I et betydelig antall av sakene ble det anført frykt for å bli utsatt for overgrep fra forskjellige kulter i Nigeria. I enkelte saker ble det dessuten anført frykt for overgrep fra ulike borgerverngrupper, frykt for overgrep som følge av spenningen mellom kristne og muslimer i den nordlige delen av landet og frykt for overgrep i forbindelse med diverse private konflikter. Ingen klager ble tatt tilfølge.
I et stort antall saker viste nemnda til muligheten for å søke beskyttelse i en annen del av landet. I en del av sakene ble det, etter en konkret vurdering, også vist til at nigerianske myndigheter er nærmest til å gi klageren beskyttelse.
Somalia
I løpet av året behandlet UNE omlag 190 asylsaker fra somaliske borgere. De fleste sakene ble avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse. Ni saker ble behandlet i nemndmøte. I to av disse sakene ble klagen delvis tatt tilfølge.
I mange av sakene der klagen ikke ble tatt tilfølge, skyldtes dette at klagerne ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort noe beskyttelsesbehov. Klagerne hadde i de fleste av disse sakene gitt uriktige og motstridende opplysninger om sin identitet og sitt asylgrunnlag. I omlag 60 av disse sakene ble klageren samtidig utvist på bakgrunn av brudd på utlendingsloven.
I forbindelse at flere europeiske land vurderte å innføre en strengere praksis for asylsøkere fra Somalia, ble UDI og UNE i september 2003 instruert av Kommunal- og regionaldepartementet om å stille behandlingen av slike saker i bero inntil man fikk vurdert eksisterende praksis nærmere. Berostillelsen ble opphevet ved ny instruks av desember 2003. Etter dette endret UDI sin praksis. Praksisendringen innebærer først og fremst at man ikke lenger innvilger oppholdstillatelse på humanitært grunnlag alene på grunnlag av den generelle sikkerhetssituasjonen når det gjelder asylsøkere med tilhørighet til Sør-Somalia. Direktoratet foretar nå en konkret vurdering av den enkelte asylsøkers individuelle beskyttelsesbehov.
Dette medførte at UNE i første halvår 2004 fikk oversendt en rekke saker der det måtte tas stilling til retur til sørlige regioner av Somalia og UDIs praksisendring.
Innkomne Somalia-saker fra UDI med problemstillinger UNE tidligere ikke hadde tatt stilling til, ble sortert i underliggende grupper og temaer. Mannlige medlemmer av hovedklanen Hawiye og underklanen Abgal med anført tilknytning til Mogadishu var den første undergruppen som ble forberedt for behandling. De åtte første av disse sakene ble behandlet i nemndmøte med personlig frammøte, og i samtlige saker kom nemnda enstemmig til at den generelle sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen i Mogadishu alene ikke tilsa at vilkårene for vern etter utlendingsloven § 15 første ledd annet punktum var til hinder for retur. Nemndene kom dessuten enstemmig til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Mogadishu alene ikke tilsa at det burde innvilges oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. En av klagene ble tatt tilfølge på bakgrunn av klagerens tilknytning til Norge. Etter praksisavklaringen ble en rekke tilsvarende saker avgjort av en nemndleder etter sekretariatsforberedelse.
Ved årsskiftet hadde UNE ennå ikke tatt endelig stilling til UDIs praksisendring vedrørende retur av øvrige grupper til Mogadishu eller retur av somaliske borgere til de øvrige regionene i Sør-Somalia.
Praksisrapporten er hentet fra UNEs årbok 2004, publisert 22.06.05