Asylsøkere fra Afrika
UNE behandlet i 2002 klagesaker fra om lag 20 afrikanske land, men for et flertall av disse landene var antall saker svært lavt. UNE innvilget asyl i ett tilfelle, og det gjaldt en kvinne fra Gambia. Saken ble behandlet i nemndmøte med personlig frammøte, og UNE kom til at hun med rette kunne frykte kjønnsbasert forfølgelse ved retur til hjemlandet. Et fåtall asylsøkere fra Afrika fikk dessuten innvilget oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner i medhold av utlendingsloven § 15 første ledd eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Somalia
Når det gjelder klagesakene fra Somalia, ble mange av disse avslått fordi asylsøkeren hadde liten troverdighet. Bakgrunnen for dette var at klageren hadde gitt uriktige og motstridende opplysninger til norske myndigheter vedrørende sin identitet og sitt asylgrunnlag. I løpet av året har UNE behandlet om lag 50 klagesaker fra somaliske borgere. Svært få ble omgjort. To av sakene ble behandlet i nemndmøte.
I de klagesakene hvor klagerens opplysninger ble lagt til grunn, var det avgjørende vurderingstemaet hvorvidt klageren ble ansett å ha nærmest tilknytning til Nord- eller Sør-Somalia. Etter praksis innvilges det arbeids- og oppholdstillatelse i medhold av utlendingsloven § 15 annet ledd dersom det kan legges til grunn at asylsøkeren er hjemmehørende i Sør-Somalia.
Etiopia
Det ble i desember 2000 inngått en fredsavtale mellom Etiopia og Eritrea, og FN har utplassert en fredsbevarende styrke på grensen mellom de to landene. I motsetning til foregående år har UNE mottatt svært få klagesaker der denne konflikten har vært hovedtema. UNE behandlet om lag 40 klagesaker fra etiopiske borgere, og samtlige ble avgjort av nemndleder alene. I all hovedsak ble det i disse sakene anført aktivitet for ulike opposisjonspartier og da særlig for Oromo Liberation Front (OLF).
Eritrea
Blant klagesakene fra Eritrea var anførsler vedrørende frykt for å bli innkalt til militærtjeneste den mest vanlige asylanførselen. I noen saker ble det anført aktivitet for ulike opposisjonsgrupperinger samt tilknytning til Jehovas Vitner. I løpet av året har UNE behandlet om lag 25 klagesaker fra eritreiske borgere. Samtlige av disse sakene ble behandlet av nemndleder alene.
Sudan
I de fleste av klagesakene fra Sudan har det vært anført aktivitet for et opposisjonsparti og/eller frykt for å bli innkalt til militærtjeneste med påfølgende tjenestegjøring ved fronten i Sør-Sudan. I løpet av året har UNE behandlet 16 klagesaker fra sudanske borgere. To av disse sakene ble behandlet i nemndmøte.
Algerie
Klagesakene fra Algerie angikk i all hovedsak unge enslige menn. UNE behandlet ca. 120 klagesaker fra Algerie. De aller fleste klagene ble avslått. Dette hadde sammenheng med at de av klagerne som anførte at de var truet av terrorister i hjemlandet, kunne henvises til å ta opphold i de deler av Algerie hvor det er rapportert om få eller ingen terroristangrep de siste årene. I de sakene hvor algeriske asylsøkere har anført at de risikerer å bli utsatt for forfølgelse fra hjemlandets myndigheter, ble klagene avslått fordi asylgrunnlaget ikke ble ansett tilstrekkelig sannsynliggjort. En del av klagerne anførte at de risikerer straffeforfølgning for unndratt militærtjeneste ved retur. Slike anførsler førte ikke frem da den straff som vanligvis blir utmålt for unndratt militærtjeneste i Algerie ikke anses som uforholdsmessig. Én sak ble behandlet i nemndmøte.
Asylsøkere fra Midt-Østen
UNE behandlet saker vedrørende borgere av Syria (herunder kurdere), Libanon og Israel, samt statsløse palestinere fra bl.a. Syria, Libanon og de palestinske områdene (Vestbredden og Gaza).
Noen av sakene ble innvilget på grunn av usikkerhet knyttet til klagerens sikkerhetssituasjon, andre under henvisning til at klagerens helsemessige situasjon gjorde at retur fremsto som utilrådelig. De fleste klagene ble imidlertid vurdert som grunnløse og behandlet av en nemndleder alene eller av sekretariatet.
En del av klagene fra Midt-Østen var kjennetegnet ved at klagernes anførsler sto i strid med UNEs kunnskap om forholdene i regionen. I flere tilfeller ble det bekreftet at klagerne hadde fremlagt uekte dokumenter eller at de hadde gitt uriktige opplysninger på sentrale punkter.
Syria
UNE anser at den generelt utilfredsstillende menneskerettighetssituasjonen i Syria ikke i seg selv tilsier at alle syriske asylsøkere innvilges opphold i Norge. Verken de syriske kurderne eller de syriske palestinerne har blitt ansett for å være forfulgte folkegrupper i flyktningkonvensjonens forstand.
UNE behandlet ca. 50 saker fra syriske borgere og statsløse personer fra Syria. Ti av sakene ble behandlet i nemndmøte.
Libanon
UNE anser Libanon som et trygt land for statsløse palestinske flyktninger. Selv om denne gruppen generelt sett befinner seg i en vanskelig økonomisk og sosial situasjon, har UNE ment at dette i seg selv ikke gir grunnlag for opphold i Norge.
UNE behandlet ca. 25 saker fra libanesiske borgere eller statsløse palestinere fra Libanon. Fem av sakene ble behandlet i nemndmøte.
De palestinske områdene
UNE har forholdt seg til at UNHCR fraråder retur av palestinere til Vestbredden og Gaza på grunn av den vanskelige sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen. UNE behandlet ca. 15 saker fra palestinere fra Vestbredden og Gaza. Enkelte palestinske asylsøkere fikk endelige avslag omgjort som følge av norske myndigheters endrede returpraksis. Fem saker ble behandlet i nemndmøte.
Israel
De fleste israelske asylsøkere som kommer til Norge, er personer som har innvandret til Israel fra en tidligere Sovjet-republikk og som føler seg truet, trakassert eller diskriminert i sitt nye hjemland. De viser også til de målrettede terrorangrep som finner sted mot den israelske befolkningen. Ingen slike anførsler førte frem i de sakene UNE hadde til behandling. UNE behandlet ti klagesaker fra israelske borgere. Sakene ble behandlet av en nemndleder alene eller av sekretariatet.
Bosnia-Hercegovina
I de fleste klagesakene fra Bosnia-Hercegovina har temaet vært minoritetsretur samt ulike former for politisk dissenteri. I løpet av 2002 mottok også UNE en relativt stor andel klagesaker fra kroater – hjemmehørende i bosniakisk dominert områder – som anførte forfølgelse fra muslimer/mujahedin. Anførsler av mer humanitær art dreide seg oftest om seksuelle overgrep, opphold i fangeleir under krigen i Bosnia og psykiske problemer som følge av disse opplevelsene.
UNE behandlet om lag 560 Bosnia-saker i 2002. Av disse ble ti prosent behandlet i nemndmøte. Ikke i noen av sakene ble det innvilget asyl, mens det i om lag fem prosent av det totale antall saker ble innvilget opphold på humanitært grunnlag.
Bortsett fra noen svært få områder i Republik Srpska var UNEs vurdering at sikkerhetssituasjonen i de aktuelle returområdene var å anse som tilfredsstillende. Når det gjelder klagesaker fra de områdene hvor UNE ikke fant det forsvarlig å anbefale retur, ble det lagt avgjørende vekt på at klagerne gjennom opphold som internflyktninger i andre deler av Bosnia hadde opparbeidet seg tilhørighet til områder som framsto som rimelige returalternativer.
Sakene hvor ulike former for politisk dissenteri var tema, dreide seg i hovedsak om enkeltstående overgrep uten karakter av forfølgelse. UNE har gjennomgående lagt til grunn at lokale myndigheter har både evne og vilje til å yte beskyttelse i disse sakene. I enkelte saker fra det som har vært ansett som potensielle krigsforbrytervitner, har det imidlertid foreligget noe tvil om myndighetenes evne til å yte nødvendig beskyttelse. På bakgrunn av dette har UNE i enkelte saker innvilget opphold etter lovens § 15 første ledd.
Kroatia
De fleste klagesakene fra Kroatia ble fremmet av kroatiske serbere fra Øst-Slavonia. Mange av klagerne var barn av blandingsekteskap eller levde selv i ekteskap med person av serbisk/kroatisk etnisitet, og anførslene dreide seg i hovedsak om ulike former for diskriminering og trakassering. Av de om lag 700 klagesakene fra Kroatia ble om lag fire prosent behandlet i nemndmøte. Ikke i noen av sakene ble det innvilget asyl, mens det i om lag tre prosent av det totale antall saker ble innvilget opphold på humanitært grunnlag.
I hovedtyngden av sakene ble det anført seksuelle overgrep og/eller fysisk trakassering, som regel knyttet til etnisitet eller krigsdeltakelse på serbisk side under krigen i Kroatia. Felles for mange av sakene er at klagerne uttrykker manglende tillit til det kroatiske politiet. Et annet forhold som gjør seg gjeldende i de aller fleste klagesakene fra Kroatia, er helsemessige problemer og da i særdeleshet psykiske lidelser. I tilknytning til dette anfører mange klagere at de utsettes for etnisk diskriminering i det kroatiske helsevesenet.
UNE har gjennomgående kommet til at det ikke foreligger sikkerhetsmessige hindringer for retur av kroatiske serbere til Kroatia. Vedrørende helsemessige anførsler har UNE lagt til grunn at behandlingen av både psykiske og somatiske lidelser ivaretas på en tilfredsstillende måte av det kroatiske helsevesenet. Når UNE allikevel i enkelte tilfeller har innvilget opphold for kroatiske asylsøkere, har dette vært som følge av en samlet vurdering av helsemessige forhold, den generelle belastningen knyttet til det å være i minoritet samt manglende nettverk i hjemlandet.
Praksisrapporten er publisert i UNEs årbok 2001/2002 som kom ut 30.04.03.