Asylsaker
Irak
Erfaringer fra behandlingen av asylsaker fra Irak er at det hovedsakelig klages over at vedkommende kun har fått en begrenset oppholdstillatelse, og at han/hun ikke har fått utstedt norsk utlendingspass på bakgrunn av identitetstvil. Det som kjennetegner klagesakene i UNE er at det i svært mange av sakene foreligger identitetstvil, da klageren tidligere har hatt opphold i et annet europeisk land under en annen identitet. Et annet kjennetegn er at asylgrunnlagene fremstår som meget standardiserte. De fleste av de om lag 700 sakene som ble behandlet av UNE i 2001, fordeler seg på syv-åtte forskjellige asylgrunnlag, bare i litt ulike varianter.
Omgjøringer av UDIs vedtak har stort sett vært begrunnet med klagerens spesielle helsesituasjon. I noen få unntakstilfeller har nemnda kommet til at det foreligger et beskyttelsesbehov.
Iran
I 2001 behandlet UNE ca 120 saker fra Iran. Anførslene i sakene har vært mange, med hovedvekt på problemer i forbindelse med studentdemonstrasjonene sommeren 1999, konvertering fra islam til kristendom samt at kvinner har vært diskriminert og trakassert av myndighetene eller ektemannen.
UNE omgjorde sju av Utlendingsdirektoratets vedtak, helt eller delvis. I to av sakene ble det innvilget asyl, og i ett tilfelle ble det gitt vern etter utlendingsloven § 15 første ledd første punktum. I ett tilfelle ble klagerens asylstatus, men ikke bosettingstillatelse, tilbakekalt fordi vedkommende hadde reist tilbake til Iran. I de øvrige sakene ble det gitt opphold på humanitært grunnlag, hovedsakelig pga sykdom/helse.
Tyrkia
I 2001 ble det behandlet om lag 90 asylsaker som gjelder klagere fra Tyrkia.
Tyrkiske klagere har blant annet oppgitt som asylgrunnlag aktivitet for partiene HADEP og PKK, forsøk på å unndra seg militærtjeneste, herunder frykt for å måtte kjempe mot sine egne, samt den generelt vanskelige situasjonen for kurdere i Tyrkia.
Det ble innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag i sju saker. Ingen har fått innvilget asyl. I fire av sakene som ble innvilget ble det lagt avgjørende vekt på den psykiske helsesituasjonen til klageren eller klagerens barn, og i to av sakene fikk klageren oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter 15-månedersregelen.
Andre saker
Familiegjenforening
Irak
I 2001 behandlet UNE ca 140 klagesaker.
I ca. 70 prosent av klagene hadde Utlendingsdirektoratet avslått søknaden om familiegjenforening fordi klageren og herboende referanse ikke hadde sannsynliggjort ekteskapet eller at referansen var far til barna. For å innvilge en tillatelse til familiegjenforening må familierelasjonen sannsynliggjøres. Det stilles alminnelig krav til sannsynlighetsovervekt for at det faktisk dreier seg om ektefelle og barn.
Sakene som kommer til UNE er avslått av Utlendingsdirektoratet som følge av motstrid mellom de gitte opplysningene eller tvil om identiteten til herboende referanse. I svært mange saker er det også fremlagt falske eller forfalskede dokumenter.
Verifiseringsmulighetene er svært små, men noen dokumenter sendes Kripos for nærmere undersøkelse. Dersom det ikke foreligger nye opplysninger i saken, har nemnda stort sett opprettholdt direktoratets vedtak.
Nye opplysninger som kan føre til at klagen tas til følge, er for det første en DNA-analyse dersom klageren har barn som søker opphold i Norge. Nemnda har i 2001 innvilget noen saker på bakgrunn av DNA-analyse. Noen saker er innvilget grunnet økt troverdighet i klageomgangen.
Visum
I 2001 er om lag 160 visumsaker som gjelder søkere fra Iran, Irak og Tyrkia behandlet i UNE. Nemnda har innvilget visum i 13 av sakene, samt tatt klagen delvis til følge i en sak angående forlengelse av visum.
Åtte av innvilgelsene skyldes at nemnda har kommet til at forutsetningen om retur til hjemlandet etter endt besøk må anses oppfylt i tilstrekkelig grad på grunn av søkerens tilknytning dit, på tross av hjemlandets utvandringspotensiale. Fire av innvilgelsene skyldes at det er ansett å foreligge så sterke velferdsgrunner at visum bør innvilges på tross av svekket returforutsetning, eksempelvis på grunn av behov for besøk til foreldre/barn med videre eller sakkyndige observasjoner av klageren (og barn) knyttet til sak om samværsrett for domstolene.
Utvisning
11 saker ble avgjort i løpet av året. Klagen ble tatt delvis til følge i to saker, idet innreiseforbudet ble redusert i forhold til direktoratets vedtak. I sakene var lang saksbehandlingstid (i Utlendingsdirektoratet) et viktig argument for å gjøre innreiseforbudet tidsbegrenset istedenfor varig.
Sakene har i hovedsak angått brudd på utlendingsloven (bl.a. ulovlig opphold og arbeid) og narkotika- og grove voldsforbrytelser.
Praksis tyder på at nemnda viderefører det som har vært tidligere forvaltningspraksis, og som er blitt opprettholdt av domstolene.
Praksisrapporten ble første gang
publisert på www.une.no i april 2002.