Asylsaker
Europa, med unntak av SUS-land
Asylsakene fra land i Europa har hovedsakelig vært fra personer som tilhører rombefolkningen i Romania, Slovakia, Tsjekkia og Bulgaria. Fra Bulgaria kom det også søkere som opplyste å tilhøre den tyrkiske minoriteten i landet. UNE behandlet ca. 800 saker fra disse landene.
Anførslene fra klagere tilhørende rombefolkningen og den tyrkiske minoriteten i Bulgaria var diskriminering og trakassering fra private og fra det offentlige på bakgrunn av etnisk tilhørighet. UNE tok ingen av klagene til følge. Nemnda har lagt til grunn at rombefolkningen på generelt grunnlag ikke har behov for beskyttelse i form av asyl, og at de problemer rombefolkningen har ikke er å anse som forfølgelse. Det samme gjelder for den tyrkiske minoriteten i Bulgaria.
Dette er saker som Utlendingsdirektoratet stort sett behandlet etter hurtigprosedyrer, og det store flertallet av sakene kom inn til UNE uten at det var gitt utsatt iverksettelse av direktoratets vedtak. Klagerne hadde derfor i stor grad forlatt Norge før UNE behandlet sakene.
SUS-land
Sju av ti som søkte asyl i Norge i 2001, kom fra Sentral- og Øst-Europa. Det kom over tusen asylsøkere fra både Russland og Ukraina.
Russland
UNE mottok et stort antall klager fra borgere av Russland. Anførslene i sakene var i hovedsak forfølgelse på grunn av jødisk og tsjetsjensk bakgrunn, samt uvilje mot avtjening av militærtjeneste.
UNE ga i fire av sakene klageren medhold. Felles for disse sakene var etnisk tsjetsjensk bakgrunn hos søkeren. Nemnda har lagt til grunn at situasjonen for etniske tsjetsjenere er vanskelig i Russland generelt og Tsjetsjenia spesielt.
Det ble truffet vedtak om innvilgelse av asyl i ett av tilfellene. Klageren var halvt jødisk og halvt tsjetsjensk. Begrunnelsen var situasjonen for etniske tsjetsjenere samt overfall fra den nasjonalistiske gruppen RNE.
UNE tok ikke til følge noen klager der det ble påberopt forfølgelse på grunn av jødisk bakgrunn. Det ble lagt til grunn at personer med jødisk bakgrunn ikke risikerer forfølgelse.
Videre har nemnda lagt til grunn at straffeforfølgning på grunn av uvilje mot å avtjene militærtjeneste i Russland ikke gir grunnlag for asyl.
Hviterussland
UNE har også behandlet om lag 30 klager fra hviterussiske borgere. Anførselen har i hovedsak vært frykt for forfølgelse på grunn av politisk aktivitet i opposisjonspartiene. Åtte saker ble omgjort. Disse dreide seg alle om slik politisk aktivitet.
Kasakhstan og Kirgisistan
UNE behandlet i løpet av 2001 om lag 15 klagesaker fra disse landene. Alle var kasakhiske eller kirgisiske borgere som etnisk tilhørte gruppen uigurer. Nemnda la ikke i noen av sakene til grunn at etniske uigurer risikerer forfølgelse i Kasakhstan eller Kirgisistan, men innvilget opphold i ett av tilfellene på bakgrunn av overgrep etter avsløring av valgfusk samt trusler fra mafia.
Andre saker
Visum
De fleste klagerne var fra Colombia og Cuba, og de fleste søkte visum for å besøke kjærester, søsken eller barn. I nesten alle sakene ble avslaget opprettholdt.
Utvisning
Utvisningssakene gjaldt først og fremst borgere av Litauen som eksempelvis var domfelt for tyveri, overtredelse av innreiseforbudet, innførsel av alkohol og narkotika eller erverv av narkotika.
I to av utvisningssakene ble klagen tatt til følge. En av disse gjaldt anmodning om omgjøring av Justisdepartementets vedtak for en EØS-borger. Ved Justisdepartementets vedtak ble klageren utvist med et innreiseforbud på fem år i medhold av utlendingslovens § 58. UNE la vekt på at det etter praksis stilles et vilkår om at det må foreligge gjentakelsesfare for at en EØS-borger skal kunne utvises og var ikke enig med departementet i at det er anledning til, på et generelt plan, å unnta narkotikadømte EØS-borgere fra en individuell vurdering av om det foreligger gjentakelsesfare. Nemnda kom til at det ikke kunne anses å foreligge en slik fare for gjentakelse at det var grunnlag for å utvise klageren og omgjorde Justisdepartementets vedtak.
Bortvisning
Felles for bortvisningssakene fra denne regionen var at alle var EØS-borgere som ble bortvist fordi de var medlemmer av motorsykkelklubben Outlaws. Nemnda la til grunn at de kom til Norge i anledning en fest hos Outlaws der formålet i hovedsak var å ta opp norske Outlaws som et selvstendig «chapter» i den internasjonale organisasjonen. Ingen av klagerne fikk medhold. Tre av tilsvarende bortvisningssaker var allerede avgjort av Justisdepartementet og brakt inn for retten. Byretten avviste sakene på bakgrunn av manglende rettslig klageinteresse og henviste saksøkerne til å fremme krav om oppreisning og erstatning for Kommunal- og regionaldepartementet.
Praksisrapporten ble første gang publisert på www.une.no i april 2002.