Ny utlendingsforskrift og endringer i gjeldende utlendingsforskrift - Krav til sikret underhold og innføring av ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap.
Vi viser til departementets brev av 17.10.2008.

 

1. Underholdskravet

1.1 Forslag til bestemmelser i gjeldende utlendingsforskrift

§ 19

§ 19 (2): I forslaget til nye bestemmelser er innholdet i denne bestemmelsen (med noen endringer) flyttet til ny § 25 annet ledd. Vi antar derfor at dagens § 19 annet ledd vil bli opphevet, selv om dette ikke fremkommer av høringsbrevet.

§ 19 (5): Det fremgår av departementets redegjørelse for endringene i forskriften at adgangen til å benytte økonomisk garanti fra tredjemann bør oppheves. Vi kan imidlertid ikke se at gjeldende forskrift § 19 femte ledd er foreslått endret på dette punkt. Derimot er unntaket i siste setning i § 19 femte ledd foreslått opphevet, uten at dette synes begrunnet.

Vi gjør for øvrig oppmerksomme på at det bare er helt unntaksvis at adgangen til å benytte økonomisk garanti fra tredjemann har kommet til anvendelse i praksis. UDIs rundskriv 2008-028, pkt. II, B, 9, gir en dekkende beskrivelse også for praksis i UNE.

§ 25

§ 25 (2): Departementet foreslår at kravet til underhold skal anses å være oppfylt når referansen kan ”sannsynliggjøre” å være sikret midler. Selv om ”å sannsynliggjøre” generelt kan være egnet som begrep når det er tale om å oppfylle et vilkår også fremover i tid, mener vi at ordlyden i sammenheng med underholdskravet kan bidra til tvil om hvilke krav til dokumentasjon som skal gjelde. Vi viser til at det i dag praktiseres krav til dokumentasjon på sikret underhold. Det er bare helt unntaksvis, etter en konkret helhetsvurdering, at det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at kravet til underhold er oppfylt. Kravet til dokumentasjon fremgår også av UDI RS 2008-028, pkt. III og IV.

Vi er enige i at nivået på inntekskravet bør reguleres i forskriften ved en ny bestemmelse i § 25 annet ledd siste alternativ.

Kravet om at det heretter bare er de forventede inntektene til referansepersonen som skal kunne medregnes når underholdskravet skal fastsettes, og ikke søkerens forventede inntekt, vil kunne føre til noen flere avslag i UDI og dermed flere klagesaker i UNE.

§ 25 (3): Departementet foreslår å oppheve unntakene fra underholdskravet i dagens forskrift § 25 tredje ledd første og annet punktum. Etter dagens praksis har disse unntakene kommet til anvendelse i relativt mange saker. Endringen kan derfor føre til flere avslag i UDI og dermed en økning i antall klagesaker i UNE.

§ 25 (4): Departementet foreslår å oppheve unntaket fra underholdskravet i dagens forskrift § 25 fjerde ledd bokstav c. I en rekke saker har disse unntakene hatt avgjørende betydning, og det må antas at opphevelsen vil føre til en økning i antall klagesaker i UNE. 

§ 25 (4) bokstav a: Vi antar at departementet ved en inkurie ikke har medtatt ”arbeidstillatelse”, men kun ”oppholdstillatelse” i forslaget til endret bestemmelse. Vi viser til at begrepet ”arbeidstillatelse” fortsatt benyttes etter gjeldende regelverk.

§ 25 (4) bokstavene d og e: De foreslåtte bestemmelsene gir anvisning på et krav om underhold, men er plassert i et ledd som for øvrig omhandler når det ikke stilles krav om underhold. Vi mener på denne bakgrunn at bestemmelsene bør innpasses i et annet ledd i § 25. Realiteten i den foreslåtte nye bestemmelsen § 25 (4) bokstav d er til en viss grad i overensstemmelse med UNEs praksis etter den generelle unntaksbestemmelsen i § 25 tredje ledd. Det vises til at UNE som hovedregel gjør unntak etter § 25 tredje ledd i de tilfellene hvor det er dokumentert at referansepersonen ikke er arbeidsfør slik at han/hun mottar løpende uføre- eller alderspensjon. Det er likevel ikke noe minstekrav til stønadens størrelse i henhold til UNEs praksis. Departementet bør klargjøre om innføringen av et minstekrav til stønadens størrelse er ment å innebære en skjerpelse, og om det ikke bør innvilges familiegjenforening med referanseperson som mottar lavere stønad enn minstekravet selv om det er dokumentert at referansen er 100 % ufør og arbeidsudyktig.

For øvrig har ikke forutsetningen om at partene må være over 23 år, jf. høringsbrevet pkt. 2.3.2.6, kommet med i forslaget til ny § 25 (4) bokstav e.

§ 25 (5): Dersom det skjønnsmessige vilkåret om ”…, med mindre søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll”, vil føre til flere avslag i UDI, kan det forventes en tilsvarende økning i antall klagesaker i UNE.

§ 25 a

§ 25 a (1): Kravet om at referansepersonen skal dokumentere tidligere inntekt gjennom ligningsattest, vil i praksis innebære at referansen må ha hatt tilstrekkelig inntekt i mer enn ett år bakover i tid, jf. at ligningsattest som regel ikke foreligger før flere måneder inn i et nytt år. Kravet vil innebære at det tar lengre tid før underholdskravet kan anses oppfylt, med den mulige konsekvens at noen vil søke i to runder; først før referansen oppfyller det skjerpede underholdskravet, og dernest på nytt senere. Kravet vil også kunne innebære forlenget saksbehandlingstid dersom UDI eller UNE gir referansepersonen mulighet til å ettersende dokumentasjon fra kommende ligningsoppgjør, eventuelt vil et avslag i forkant av et ligningsoppgjør kunne føre til omgjøringsanmodninger eller nye søknader – og dermed innebære en mer ressurskrevende saksbehandling totalt sett. For øvrig synes kravet til fremleggelse av ligningsattest å være svært praktikabelt, under henvisning til at dette er et objektivt krav som ikke åpner for skjønn.

§ 25 a (2) a: Vi antar at det mangler et komma før ordet ”som” i § 25 a annet ledd bokstav a, slik som foreslått i bokstav b.

§ 25 b: Departementet skriver i høringsbrevet s. 12 at det er uten betydning hva som har vært grunnlaget for utbetalingen av den økonomiske stønaden, og hvilken størrelse søknaden har hatt. Uten at det er mulig å anslå sikre tall, vil vi anta at flere referansepersoner ikke vil oppfylle de skjerpete kravene om at vedkommende ikke skal ha mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester siste 12 måneder før tillatelse gis. Aktuelle referansepersoner er neppe pr. i dag informert om denne konsekvensen av å motta sosial stønad. Det kan her ligge an til flere klagesaker.

§ 25 c: Som følge av innstramningene i underholdskravet må det ventes flere klagesaker hvor det anføres å foreligge særlig sterke menneskelige hensyn. Ved fastleggelse av praksis etter de nye skjerpete bestemmelsene kan det videre bli behov for flere nemndmøter.

1.2 Forslag til bestemmelser i ny utlendingsforskrift

Vi viser innledningsvis til kommentarene ovenfor, så langt de er relevante også for forslagene til bestemmelser i ny utlendingsforskrift.

§ 4-1 Krav til framtidig inntekt

§ 4-1 (1): Vi mener det bør inntas i bestemmelsen at inntekten må være sikret for ”den tid søknaden gjelder”. Vi viser til at dette kravet fremgår av nåværende forskrift § 25 første ledd.

§ 4-1 (2): For å unngå unødvendige tvilsspørsmål ved praktisering av (og innretting etter) regelverket, bør det klargjøres i bestemmelsen hva som menes med formuleringen om at søkerens inntekt kan medregnes dersom ”søkeren er i lovlig arbeid”. Etter forslagets ordlyd kan det være usikkert om det siktes til lovlig arbeid i hht. utlendingsloven eller om også for eksempel trygde- og skattemessige forhold skal ha betydning. 

§ 4-1 (3) e: Forutsetningen om at partene må være over 23 år har ikke kommet med i den foreslåtte bestemmelsen, jf. høringsbrevet pkt. 2.3.2.6.

§ 4-2

§ 4-2 (2) a: Vi antar at det mangler et komma før ordet ”som” i § 4-2 annet ledd bokstav a, slik som foreslått i annet ledd bokstav b.

2. Intervjuordning

2.1 Forslag til bestemmelser i gjeldende utlendingsforskrift

§ 25 d (1): Dersom forskriftsbestemmelsen skal gjenta innholdet i lovens § 9 a, bør ordlyden være samsvarende. Forslaget innebærer en språklig forskjell, uten realitetsbetydning. Vi ser for øvrig ikke bort fra at det vil bli behov for intervjuer i en del saker utover forhåndsintervjuer, og at forhåndsintervju derfor ikke i alle tilfeller vil korte ned saksbehandlingstiden. Det kan bl.a. være aktuelt med supplerende intervjuer ved mistanke om pro forma, eller fordi det er nødvendig å innhente tilleggsinformasjon før søknaden kan ferdigbehandles.

§ 25 d (2): Det bør klargjøres om UDI skal være suverene i beslutningen av om det kan gjøres unntak fra intervju av referansepersonen, eller om UDIs beslutning skal kunne overprøves av UNE, for eksempel dersom spørsmålet aktualiseres under klagebehandlingen.

2.2 Forslag til bestemmelse i ny utlendingsforskrift

§ 9-1: Vi viser til kommentarene under punkt 2.1.

3. Økonomiske og administrative konsekvenser

Det må påregnes at innskjerpelser i underholdskravet vil føre til flere avslag i UDI, og dermed flere klagesaker i UNE, jf. vurderingene ovenfor. Vi antar forøvrig at UDI vil være nærmere til å anslå hvor mange av søknadene som direktoratet i dag innvilger som vil kunne bli avslått etter nye regler.

 

Med hilsen
Terje Sjeggestad
direktør

Ketil Larsen
spesialrådgiver