Forskriften § 19-6 EØS-borgere fra Bulgaria og Romania mv.
Første ledd omhandler borgere fra Bulgaria og Romania, mens andre ledd gjelder EFTA-borgere. Overskriften kan derfor fremstå som misvisende. Et alternativ til eventuelt å endre overskriften kan være å dele første og annet ledd i to separate paragrafer.
Forskriften § 19-20 Krav til sammenhengende opphold – familiemedlemmer som ikke er EØS-borgere
Riktig henvisning i annet ledd skal være ”§ 19-19 annet til fjerde ledd”.
Ny lov § 120 og forskriften § 19-23 Bortfall av varig oppholdsrett
Så vidt vi kan se er bortfall av varig oppholdsrett ikke nærmere regulert i den nye loven eller forslag til forskrift, for eksempel om bortfallet skal konstateres i et vedtak. Vi legger til grunn at den foreslåtte ordningen innebærer at den varige oppholdsretten bortfaller av seg selv, og ikke er betinget av saksbehandling fra utlendingsforvaltningens side.
Etter forslag til bestemmelse kan oppholdsdokumenter tilbakekalles når oppholdsretten bortfaller. Idet oppholdsdokumentene ikke lenger vil gi korrekt uttrykk for en oppholdsrett når denne er bortfalt, bør departementet vurdere om inndragning av oppholdsdokumenter vil være et mer presist begrep enn tilbakekall.
Henvisningen til ”§ 19-18” i forskriften § 19-23 må endres til ”§ 19-19”.
§ 19-25 Oppholdskort for utlendinger som ikke er EØS-borgere
Riktig henvisning i siste ledd er ”§ 19-19”.
§ 19-30 Bortvisning eller utvisning av hensyn til offentlig orden og sikkerhet
Forslag til § 10-30 første ledd bokstav c) viser til ”allmennfarlige forbrytelser som blant annet…”. Begrepet ”allmennfarlige forbrytelser” gjenfinnes som overskrift i straffelovens kapittel 14, uten at vel grunnlaget for bort- eller utvisning etter lovens § 122 pga begåtte forbrytelser skal begrenses til overtredelser av denne delen av straffeloven, jf. også presiseringen om ”blant annet” i § 19-30 første setning. Av rettsikkerhets- og informasjonshensyn bør muligens bestemmelsen tydeliggjøres mht. hvilke lovbrudd som er relevante.
Etter forskriften § 19-30 første ledd bokstav c) er et bevistema om utlendingen ”har eller må antas” å ha begått allmennfarlige forbrytelser. Vi kan ikke se at begrepet ”må antas” er kommentert i høringsbrevet, for eksempel om kriteriet vil være oppfylt dersom påtalemyndighetene har tatt ut tiltale eller om forvaltningen skal foreta en selvstendig vurdering av bevisspørsmålene.
I hht. § 19-30 annet ledd vil tidligere straffedommer alene ikke gi grunnlag for utvisning. Formuleringen kan være egnet til å bli misforstått. En tidligere straffedom vil ikke i seg selv gi grunnlag for utvisning, men de forhold som lå til grunn for en tidligere straffedom og rettens vurdering av disse, kan likevel stå sentralt når utlendingens trussel mot den offentlige orden og sikkerhet vurderes.
Etter § 19-30 tredje ledd kan blant annet ”voldsforbrytelser” gi grunnlag for utvisning av hensyn til offentlig orden. Idet ”voldsforbrytelser” som begrep kan favne vidt, vil et alternativ være en ytterligere spesifisering i forskriften, eksempelvis om volden skal være grov, eventuelt knytte kategorien til bestemte straffebud i straffeloven.
§ 19-31 Søknad om oppheving av innreiseforbud mv
Det mangler punktum etter ”mv” i overskriften.
I hht. § 19-31 annet ledd kan et innreiseforbud oppheves dersom nye omstendigheter tilsier det, og det kan legges vekt på om den utviste har familiemedlemmer i landet. Slik forslag til bestemmelse er formulert kan det fremstå som uklart om ”familiemedlemmer i landet” sikter til nye omstendigheter, eller skal vektlegges uansett. Videre sondrer ikke bestemmelsen mellom omstendigheter som ligger innenfor eller utenfor utlendingens kontroll.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslag til bestemmelser antas ikke å få økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning for UNE.
Med hilsen
Siri Johnsen
assisterende direktør
Ketil Larsen
spesialrådgiver