Høring – Endringer i ny utlendingslov og enkelte andre lover
Vi viser til departementets brev av 19.01.2009. Vi har følgende kommentarer til forslagene:

§ 38 femte ledd

I § 38 femte ledd første setning må ”særligegrunner” deles i to ord.

Når hjemmel for å sette bestemte begrensninger i en oppholdstillatelse inntas i loven, bør det klargjøres om også ytterligere begrensninger kan fastsettes. Etter gjeldende praksis har vi eksempler på andre begrensninger i gitte tillatelser, eventuelt vilkår for fornyelse, enn de som uttrykkelig er foreslått i § 38 femte ledd. Et eksempel er at det i enkelte tillatelser som er gitt av hensyn til behandlingsbehov for en helselidelse, kan være satt som vilkår at tillatelsen kun kan fornyes hvis helsetilstanden tilsier det (e.l.). Et annet eksempel er at enkelte kvinnelige asylsøkere som er innvilget opphold som følge av anført beskyttelsesbehov mot ektefelle/nær familie, kan ha fått en tillatelse som ikke danner grunnlag for gjenforening med de familiemedlemmer som utgjør trusselen. Tilsvarende begrensninger er gjort i enkelte tillatelser som er gitt barn som har vært utsatt for mishandling fra far. Selv om gjenforening vil kunne avskjæres gjennom den nye loven § 51, kan en begrensning av tillatelsen bidra til at kvinner og barn ikke så lett vil kunne presses til å gjenoppta et samliv. De ovennevnte eksempler fremstår som mindre "inngripende" enn de begrensninger som fremgår av forslaget. Dersom det fortsatt skal være mulig å benytte slike mellomløsninger bør det fremgå at de opplistede begrensningene ikke er uttømmende.

UNE foreslår ellers følgende endringer:
AIDs forslag til bokstav c) foreslås endret for å få klart frem at det er den aktuelle utlendingens tillatelse som ikke gir grunnlag for tillatelse etter lovens kapittel 6 til dennes familiemedlemmer. Slik forslaget lød, kunne det tolkes slik at disse familiemedlemmene heller ikke ville kunne få tillatelse med andre hovedpersoner i riket. Ordlyden foreslås endret til ”tillatelsen ikke skal kunne danne grunnlag for oppholdstillatelse etter lovens kapittel 6 for utlendingens familiemedlemmer”.

Vi foreslår videre at bokstavene b) og c) bytter plass da begrensningene i forhold til permanent tillatelse og gjenforening er de som etter UNEs praksis dag oftest knyttes til tilfeller med tvil om identitet, mens de to øvrige tilfellene mulig vil være mest relevante ved midlertidig behov og særlige grunner.

Forslaget til bokstav d) forslås endret av hensyn til den språklige sammenhengen i femte ledd. Ordlyden foreslås endret til ”at tillatelsens varighet skal være kortere enn ett år.”

Dersom det er aktuelt å markere i lovens at oppregningen ikke er uttømmende, kan det tilføyes et ”bl.a.” i leddets første setning.

§ 44 første ledd (og § 45)

Den foreslåtte presiseringen om at ”Det er et vilkår at søkeren ikke er gift eller skal bo sammen med barnets andre forelder”, omhandler ikke situasjoner der utlendingen skal bo sammen med en ektefelle eller samboer som ikke er barnets forelder. Videre kan barn og voksne også være alternative referansepersoner etter den nye loven § 45, dersom søkeren i Norge har samboer eller ektefelle som ikke er barnets forelder. Etter gjeldende forvaltningspraksis gjelder det samme vilkåret i disse tilfellene, hvilket også bør vurderes inntatt i loven når denne først skal presiseres.

§ 60 fjerde ledd

Den nye utlendingsloven § 60 fjerde ledd, slik den nå er formulert, gjelder alle som gis tillatelse som familiemedlem etter lovens kapittel 6 med referanseperson, jf. lovens § 39. Høringsbrevet begrunner ikke hvorfor unntak fra § 60 fjerde ledd første punktum må inn i selve loven når referansepersonen har tillatelse etter lovens § 23, mens unntak når referansepersonen har tillatelse etter en annen bestemmelse skal reguleres i forskrift. Et alternativ er å regulere alle unntak i forskriften.

§ 81 tredje til femte ledd

Etter forslag til justert bestemmelse vil forskriftshjemmelen fortsatt fremgå av annet ledd. Et lovteknisk alternativ er å flytte forskriftshjemmelen til nytt siste ledd.

§ 62 femte og sjette ledd

I forslaget til justert lovbestemmelse benyttes formuleringen ”en viss varighet”, istedenfor ”kortere varighet”, jf. gjeldende forskrift § 49 annet ledd. Den endrede begrepsbruken er ikke begrunnet i høringsbrevet, og det fremgår heller ikke om endringen er ment å innebære en realitetsendring.

Annen setning i forslaget § 62 annet ledd synes å være en presisering av første setning, idet begge gir forskriftshjemmel knyttet til bortfall av permanent oppholdstillatelse. Lovteknisk kan det reises spørsmål ved behovet for to forskriftshjemler som dekker samme forhold.

§ 66 første ledd

Etter forslaget kan en utlending utvises bl.a. når utlendingen grovt eller gjentatte ganger unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket. Etter nåværende utlendingslov § 29 første ledd bokstav a) og den nye utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a) (før en eventuell endring), er unndragelse av gjennomføringen av et vedtak et selvstendig alternativ som kan gi grunnlag for utvisning. Det gjelder ikke et tilleggsvilkår om at unndragelsen må være grov eller gjentatt. Så vidt vi kan forstå legger ikke departementet opp til en skjerpelse av utvisningsvilkårene, og innføringen av et tilleggsvilkår synes dermed utilsiktet.

Departementet skriver i høringsbrevet pkt. 11 bl.a. at ”det er hensiktsmessig å presisere at en utlending uten oppholdstillatelse også kan utvises når vedkommende forsettelig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven”. Departementets kommentar tilsier at den nevnte situasjon vil innebære en grov overtredelse av utlendingsloven. Forslaget til lovbestemmelse er imidlertid formulert slik at det utover de nevnte vilkår også er et ytterligere krav om at overtredelsen skal være grov eller gjentatt. Vilkårene er dermed at utlendingen for eksempel både ”grovt” og ”grovt uaktsomt” må ha gitt ”vesentlig uriktige opplysninger”. Vi antar at ”tilleggsvilkåret” er utilsiktet.

Som skisse til en alternativ formulering av § 66 første ledd, har vil følgende forslag:

”En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises
a) når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i loven her eller unndrar seg gjennomføringen av et vedtak som innebærer at vedkommende skal forlate riket
b) når utlendingen forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven
c) [ordlyd som i nåværende bokstav b]
…(osv)”

Eventuelle henvisninger fra andre bestemmelser eller fra (en tilpasset) SIS-lov til gjeldende bokstav b, vil i tilfelle måtte endres tilsvarende.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslagene antas ikke å få økonomiske og administrative konsekvenser av betydning for UNE.

 

Med hilsen
Terje Sjeggestad
direktør

Ketil Larsen
spesialrådgiver