Gå direkte til innhold
Forsiden Aktuelt Redegjørelser Påstander uten dekning

Påstander uten dekning

Flere redaksjoner har de siste ukene referert påstander om at 19-årige Rahim Rostami har blitt returnert til forfølgelse i Iran. Rostami skal ifølge oppslagene ha blitt fengslet etter at han ble returnert fra Norge og skal nå sitte i Evin-fengselet i utkanten av Teheran.

Sakens omstendigheter, slik de er blitt fremstilt i media, er vesentlig annerledes enn hva UNE bygger på. Av hensyn til en faktabasert debatt finner UNE derfor grunn til å gjengi de viktigste påstandene, peke på hva vi har bygget på under saksbehandlingen og hva våre etterfølgende undersøkelser har avdekket.

UNE har, siden saken først ble rapportert i media, lagt ned mye tid og ressurser i å avdekke sakens fakta, samt gjennomgå egen sakshåndtering på en kritisk måte. Dersom Rostami faktisk er fengslet, er det særdeles viktig for UNE å ta hensyn til Rostami og unngå å bidra til å forsterke et fokus på hans person som kan være negativt for ham. Dette hensynet veier tungt når vi vurderer hva vi kan si offentlig.

- Påstand: Rostami er dømt til døden ved steining.
Etter grundig vurdering i både UDI og UNE ble det tidlig konkludert med at Rostami ikke var dømt til døden ved steining. Både UDI og UNE har lang erfaring med å vurdere iranske dokumenter. I denne saken framsto det som klart at dokumentet ikke var en reell dom, og det var derfor ikke nødvendig å få det vurdert ved ambassaden i Teheran. Etter de alvorlige påstandene som kom frem, ba UNE likevel om ambassadens vurdering av dokumentet. Ambassadens vurdering etterlater ingen tvil og er i overensstemmelse med vurderingen gjort av UDI og UNE.

- Påstand: UNE tar feil når det legges til grunn at man ikke kan bli dømt til døden in absentia.
UNE er kjent med rapporten fra Immigraton and Refugee Board of Canada, som det vises til blant annet i Ny Tids artikkel 28. mars. Det er riktig at man i Iran kan dømmes til døden også in absentia, men ikke for alle typer forbrytelser. Rapporten peker på det generelle utgangspunktet, mens UNEs vedtak omtaler ”dommen” spesielt. Det var der tale om ikke-politiske forbrytelser av en karakter som man i henhold til sharialovgivningen ikke kan dømmes for in absentia.

Påstand: Det er kjent at Rostami var politisk aktiv.
Rostami forklarte selv til norske myndigheter at han ikke hadde vært politisk aktiv i hjemlandet, og han hevdet aldri at det forelå fare for forfølgelse på grunn av egen eller andres politiske aktivitet. Det var heller ingen opplysninger i saken om at Rostami var politisk aktiv i Norge. Om så har vært tilfelle, har verken han selv eller noen av hans partsrepresentanter informert UNE om dette.

- Påstand: Iran vil straffeforfølge personer som har søkt asyl i utlandet.
UNE har undersøkt opphavet til denne påstanden, som stammer fra et innlegg skrevet av en pensjonert høyesterettsdommer som mener at den iranske straffelov gir hjemmel for å straffe personer som har søkt asyl i utlandet på falskt grunnlag. UNE har ikke sett noe sted at dette skal være fulgt opp av iransk statsforvaltning gjennom for eksempel offentlige uttalelser, og heller ikke at det iranske domstolsvesenet, som vil være ansvarlig for det praktiske omkring en eventuell endret tilnærming til slike saker, har berørt det i sine ukentlige pressekonferanser. UNE har etter undersøkelser heller ikke funnet eksempler på at personer som er blitt returnert til Iran etter å ha søkt asyl i Norge eller andre land, har blitt tiltalt eller straffet på dette grunnlaget. Det er derfor ikke grunnlag for å si at dette er gjeldende iransk rett i dag.

- Påstand: Rostami har sittet isolert i det beryktede Evin-fengselet i utkanten av Teheran, der de sterkeste regimekritikerne plasseres og tortur er dagligdags.
Evin-fengselet har flere avdelinger, og at en person er fengslet i Evin er i seg selv ikke tilstrekkelig til at man kan trekke konklusjoner med hensyn til hva man er tiltalt for eller hvilke soningsforhold man er underlagt. UNEs undersøkelser gir heller ikke grunnlag for å anta at Rostami sitter i isolat. Tvert imot har UNE mottatt informasjon som tilsier at han har hatt gjentatte besøk av sin familie og at de har hatt anledning til å snakke relativt fritt.

Det er UNEs viktigste jobb å påse at ingen blir returnert fra Norge til forfølgelse, tortur eller umenneskelig behandling. Når det fremsettes påstander om at så likevel skal ha skjedd, tar UNE dette meget alvorlig og legger stor vekt på å få klarlagt fakta for derved å kunne etterprøve vår håndtering av saken.

Flere redaksjoner og andre har etterlyst raske svar fra UNE, men det har ikke vært mulig å gi svar før nå. Det er raskt gjort å fremsette udokumenterte påstander, og det er også raskt gjort å uttrykke kritikk ut fra påstandene. Det er imidlertid ikke like raskt gjort å etterprøve om påstandene stemmer, særlig ikke i et land som Iran.

UNE har ingen grunn til å betvile påstandene om at Rostami er fengslet, men kan ikke selv bekrefte med sikkerhet at det stemmer og hva som er årsaken. Men det er ingen grunn til å tro at det eventuelt skyldes det han påberopte seg da han søkte asyl i Norge.

UNE har nå oversendt en komplett kopi av sakens dokumenter til FNs Høykommissær for flyktningers (UNHCRs) kontor i Stockholm. UNE imøteser deres gjennomgang av saken.

PS: Denne redegjørelsen inneholder det UNE på nåværende tidspunkt finner å kunne gå ut med. Det vil ikke bli gitt utfyllende kommentarer til det som står i redegjørelsen.

Redegjørelse publisert 19.04.2011