Gå direkte til innhold
Startsiden Aktuelt Redegjørelser Foreløpig om lengeværende barn

Foreløpig om lengeværende barn

UNE har på forespørsel fra JD foretatt en foreløpig opptelling av avgjørelser i saker med lengeværende barn etter at stortingsmeldingen "Barn på flukt" ble lagt fram.

En mer helhetlig oppsummering vil skje i form av rapportering til departementet i juni 2013. Den foreløpige opptellingen framgår i følgende brevtekst fra UNE, som svar på forespørsel fra JD 16. november:

Det er for tidlig å slå fast hvilken betydning meldingen har fått eller vil få for utfallet av sakene. Foreløpig er antall avgjørelser begrenset og for lite entydige til å trekke slutninger. Avgjørelsene viser typisk konkrete vurderinger i individuelt forskjellige tilfeller. Vi ser for øvrig ikke bort fra at Stortingets behandling av meldingen vil gi en rettskildemessig verdi som kan få betydning for senere avgjørelser. Iht. departementets brev av 01.11.2012 vil UNE innen 14.06.2013 rapportere om praksis mer utfyllende enn hva som er mulig i denne tilbakemeldingen.

Med nevnte forbehold kan vi likevel gi noe informasjon om avgjørelser truffet etter at meldingen ble lagt fram. Denne redegjørelsen er basert på avgjørelser som er innmeldt fra våre seksjoner. Avgjørelsene er i hovedsak omgjøringsanmodninger i asylsaker, der familiene har hatt en tids ulovlig opphold etter et tidligere endelig vedtak. Det tilkommer jevnlig nye avgjørelser, og vi tar forbehold for om tallene er helt à jour.

Stortingsmeldingen om barn på flukt har blitt anvendt av UNE som en av flere rettskilder i saker om lengeværende barn. Momentene som er listet opp i meldingens s. 56-57 var imidlertid relevante også under UNEs praksis før meldingen ble fremlagt. I den enkelte sak blir våre beslutningstakere gjort oppmerksom på at punktene er ment som en tydeliggjøring fra regjeringens side, og at det i meldingen står at praksis i en del saker har lagt mer vekt på innvandringsregulerende hensyn enn hva som ble forutsatt da regelverket ble vedtatt.

Stortingsmeldingen har altså fått virkning ved at den anvendes som en supplerende rettskilde. Meldingen har blitt kommentert i enkelte, men ikke alle avgjørelser om lengeværende barn etter at den ble lagt fram. Der meldingen er kommentert, gis det som regel uttrykk for at momentene i stortingsmeldingen i hovedsak er i samsvar med hvordan utlendingsforkskriften § 8-5 har blitt forstått og anvendt av UNE. Enkelte avgjørelser har også vist til meldingens anvisning om hva som skal regnes som tungtveiende innvandringsregulerende hensyn.

Siden juni 2012 har vi truffet avgjørelser for 23 familier der barns tilknytning til Norge er et sentralt tema, dvs. saker der medfølgende barn har rundt 4 1/2 års opphold og minst ett års skolegang.

13 av familiene fikk sine saker avgjort i nemndmøte, og 10 av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet.

Totalt har 9 av de 23 familiene fått sine tidligere avslag omgjort, bl.a. under hensyn til barnas tilknytning, hvorav 1 sak ble omgjort ved tilsagn om tillatelse og en frist for klagerne for å legge fram dokumentasjon på oppgitt identitet. Antall omgjøringer målt i familier utgjør dermed nær 40 %, men tallmaterialet gir som nevnt innledningsvis ikke grunnlag for å trekke slutninger om stortingsmeldingens betydning. Også før meldingen ble lagt fram fikk en del familier omgjort sine tidligere vedtak som følge av barnas tilknytning. Omgjøringene omfatter 37 personer, fordelt på voksne og barn.

8 av omgjøringene skjedde ved avgjørelse i nemndmøte. En omgjøring skjedde ved avgjørelse av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet.

For 74 personer, fordelt på voksne og barn i 14 familier, er tidligere vedtak opprettholdt.

For de barn i hver familie som har hatt sterkest tilknytning i sakene som ble avgjort i nemndmøter, var oppholdstiden fra 5-9 år og alderen 8-16 år. I sakene som ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, hadde barna med sterkest tiknytning 4 ½ - 10 års oppholdstid og en alder på 9 til 16 år.

Nærværende foreløpige gjennomgang av avgjørelser fra senere tid, har ikke avdekket spesielle humanitære eller innvandringsregulerende enkeltmomenter som i seg selv kan forklare valg av avgjørelsesform eller utfallet av avgjørelsene. Omstendighetene i hver enkelt sak vurderes konkret og helhetlig.