Ingen ungdom føler selv at overgangen fra barn til voksen skjer på en dag. Ingen med foreldreansvar føler det heller på den måten når de vurderer i hvilken grad ungdommene deres kan greie seg selv. Men i utviklingen av regelverk og ordninger har myndighetene for en rekke forhold funnet det hensiktsmessig å definere et klart skille. Før fylte 18 år er man mindreårig. Etter fylte 18 år er man voksen.
Noen ganger kan kollisjonen mellom synet på henholdsvis den gradvise utviklingen og det skarpe skillet som inngangsport til voksenlivet, få problematiske utfall. Synet på alder er dessuten kulturbestemt, og det er mange land i verden der foreldre ser sine barn som voksne lenge før de fyller 18 år. Det vil kunne skje at norske myndigheter gjør undersøkelser i hjemlandet til en enslig 16 år gammel asylsøker og så finner fram til foreldrene. Da vil norske myndigheter mene de har funnet de omsorgspersoner en 16-åring trenger. Men det er fullt mulig disse omsorgspersonene ikke oppfatter seg selv som nødvendige lenger. Kan hende betrakter de 16-åringen som voksen og i stand til å greie seg selv.
Like sikkert som at noen foreldre ser en voksen der myndighetene ser et barn, fins det andre tilfeller der det er omvendt. Foreldres ansvarsfølelse og omsorgsperspektiv går gjerne langt utover 18-årsdagen. Derfor kan foreldre med tillatelse til å bo i Norge oppleve det som svært brutalt hvis deres 19-årige barn ikke får bli gjenforent med dem. Norske myndigheter betrakter i utgangspunktet en 19-åring som voksen og i stand til å greie seg uten foreldre i hjemlandet.
Alderstesting
For enslige mindreårige asylsøkere er utgangspunktet at de ikke tvangsmessig returneres dersom de ikke har omsorgspersoner i hjemlandet. Dette gir erfaringsmessig et incitament for noen til å forsøke å bli betraktet som yngre enn de er. Mange som selv hevder å være mindreårige, får vedtak hvor myndighetene har lagt til grunn at de er eldre enn de selv hevder.
Når myndighetene er i tvil om alderen, kan alderstesting eventuelt bidra til å opplyse saken. Ved alderstesting, for eksempel ved undersøkelser av skjelett og tenner, er det nødvendig å forholde seg til graden av usikkerhet i testresultatene. Faglig uenighet i det medisinske miljøet om hvor pålitelige disse testene er, kombinert med påstander om at utlendingsmyndighetene bruker undersøkelsene for mer enn de er verdt, har gjort dem kontroversielle.
Den største uenigheten handler likevel ikke om hvor nøyaktige eller usikre disse testene er, men om den sannsynlige eller laveste mulige alder bør legges til grunn. I den enkelte sak er det dessuten av betydning hvordan aldersvurderingen harmonerer med øvrige opplysninger i saken.
Øvrige opplysninger kan blant annet være klagerens egen forklaring. Hvis en klager selv har hevdet å være 15 år, mens alderstestene angir 20 år som mest sannsynlig alder, kan det være nærliggende å behandle klageren som en voksen. Og dette gjelder selv om testene angir 17 år som laveste mulige alder. Men dersom klageren selv har hevdet å være nettopp 17 år, slik at det ikke nødvendigvis er motstrid mellom testene og forklaringen, vil klageren ha større sjanse for å bli ansett som mindreårig.
Vedtakstidspunktet avgjørende
Spørsmålet for myndighetene er ikke først og fremst om enslige asylsøkere sent i tenårene var under eller over 18 år da de søkte asyl. Det viktigste spørsmålet knyttet til alderen er derimot om de er under eller over 18 år når sakene deres blir avgjort. Vedtakstidspunktet blir altså viktigere enn ankomsttidspunktet.
Det sentrale vurderingstemaet i disse sakene har hittil vært hvorvidt det er forsvarlig eller utilrådelig å returnere vedkommende. Derfor ses ikke ankomsttidspunktet som det avgjørende. Hvis det anses forsvarlig å returnere en 18-åring ut fra at vedkommende på vedtakstidspunktet er en voksen, har det ikke selvstendig betydning at han eller hun på ankomsttidspunktet var 17 år.
Det kan selvfølgelig oppleves som tilfeldig og urimelig at «et sted må grensen gå». To ungdommer med relativt likeartede saker ankommet Norge som 17-åringer, hvorav den ene får saken sin ferdig behandlet før fylte 18 år og den andre etter, vil kunne oppleve å få ulikt utfall på søknadene sine. Selv om det også for en 18-åring kan legges vekt på ung alder i en skjønnsmessig helhetsvurdering, ligger det ikke den automatikk i dette som det vil gjøre for en enslig mindreårig asylsøker.
Det er viktig å understreke at UNE ikke tar taktiske hensyn ut fra dette. Søknader fra enslige mindreårige er høyt prioritert, men vedtak forseres ikke fram rett i forkant av søkernes 18-årsdager ut fra noe ønske om at flest mulig skal få bli. Men vedtak utsettes heller ikke til etter søkernes 18-årsdager ut fra noe ønske om å kunne sende flest mulig hjem. Vedtak fattes når saken er ferdig forberedt, så får resultatet bli det som da er riktig ut fra sakens innhold.
Flere humanitære organisasjoner har tatt til orde for en endring slik at det er alderen på ankomsttidspunktet som avgjør om noen skal regnes som enslig mindreårig asylsøker på det tidspunkt saken avgjøres. Dersom det var politisk ønskelig, ville det selvfølgelig være mulig å utforme regler som medførte en slik endring.
Voksent barn i foreldres asylsak
Medfølgende barn i foreldres asylsaker kan være mindreårige både på søknads- og vedtakstidspunktet, de kan ha fylt 18 år før saken var ferdigbehandlet, eller de kan ha vært over 18 år allerede da familien kom til Norge.
I utgangspunktet vil barn som kommer sammen med familien, men som er over 18 år ved ankomst, gjennomgå et eget asylintervju og bli vurdert selvstendig. Medfølgende barn, som har fylt 18 år når foreldrene søker asyl, eller som fyller 18 år etter ankomst til Norge, vil likevel kunne få en tillatelse sammen med familien, selv uten egne anførsler.
Dersom en eller begge foreldre blir innvilget asyl, er det klare utgangspunktet at ektefelle og medfølgende barn under 18 år får innvilget avledet asyl. Barn over 18 år vil imidlertid ikke bli innvilget asyl, med mindre det selv har behov for beskyttelse. Hvis UNE kommer til at det voksne barnet ikke oppfyller vilkårene for asyl, på selvstendig grunnlag, vil det likevel kunne få en tillatelse på såkalt humanitært grunnlag. Det blir da lagt vekt på at resten av familien har fått asyl i Norge, om barnet er en integrert del av familien og eventuelt barneflokken, og det voksne barnets alder.
Også dersom foreldrene og eventuelle mindreårige søsken får tillatelse i Norge ut fra humanitære grunner, vil det kunne være av betydning om det voksne barnet fortsatt er en integrert del av kjernefamilien.
Hvis det er snakk om å tilbakekalle tillatelser, vil det også kunne skje at voksne barn vurderes sammen med sine foreldre. Hvis foreldrene etter flere år mister sin tillatelse, for eksempel fordi de i sin tid ga falske opplysninger i sin asylsak, vil også voksne barn kunne miste sin avledede tillatelse. Ofte vil imidlertid de voksne barna da kunne ha selvstendige bånd til Norge som kan tilsi at de likevel får bli, for eksempel fordi de har etablert egen familie.
Søknadstidspunktet avgjørende
Når spørsmålet om over eller under 18 år er avgjørende i familiegjenforeningssaker, er det valgt et annen prinsipp enn for asylsaker vedrørende spørsmålet om søknadstidspunkt kontra vedtakstidspunkt.
Mindreårige kan søke familiegjenforening med foreldre bosatt i Norge. De vil da ikke bli satt i noen dårligere posisjon i forhold til å oppnå en tillatelse selv om de skulle fylle 18 år etter at en fullstendig søknad er mottatt av vedtaksmyndigheten, men ennå ikke behandlet der. Denne alternative tilnærmingen kan forstås ut fra at familiegjenforeningssaker vurderes ut fra et regelverk preget av rettigheter. Mindreårige som oppfyller vilkårene for familiegjenforening med herboende foreldre, har rett til tillatelse. Og den som sender en søknad om å få sin rett, skal ikke tape denne fordi det tar tid å behandle søknaden.
Et spesielt forhold gjør seg gjeldende for asylsaker som eventuelt kunne vært omfattet av Dublin-forordningen . Her kan spørsmålet om under eller over 18 år på søknadstidspunktet få betydning for om saken skal behandles i Norge. Mindreårige søkere omfattes nemlig ikke av Dublin-forordningen, og alderen kan derfor avgjøre i hvilket land asylsøknaden skal behandles.
Artikkelen er hentet fra UNEs årbok 2005, publisert 07.07.2006
Les også: Når barn returneres Enslig, forlatt, utsendt? Barnets beste - i Norge?